Litt om barnehagen    

Merikroken bygdebarnehage er en privat barnehage, eiet av foreldrene. Merikroken bygdebarnehagen ble åpnet i 2007 som heldagsbarnehage. Fra slutten av 70- tallet har det vært drevet park, og senere korttidsbarnehage i deler av de samme lokalene.

Vi er en liten barnehage i dagens målestokk, og det ønsker vi å forbli. Vi er opptatt av at alle som har tilknytning til vår barnehage skal bli sett og hørt. Det gjelder barn, foreldre og ansatte. Vi er opptatt av å bygge gode relasjoner sammen, slik at alle som kommer i barnehagen vår skal føle seg velkommen og inkludert i et trygt miljø.

I oktober 2020 byttet vi navn til Merikroken bygdebarnehage. Vi ønsket å fortelle hvem vi er. Den lille barnehagen på bygda, som tar vare på tradisjoner og miljøet rundt oss.

Merikroken bygdebarnehage har plass til +/- 35 barn.

Barnehagen er fortiden delt i tre avdelinger:

Blåbær:1 åringer

Bringebær: 2-3 åringer

Jordbæe: 3-6 åringer

  

Barnehagen ligger landlig og naturskjønt til på vestsiden av Lierdalen, omkranset av skog, jorder og gårdsbruk. Vi benytter oss mye av nærmiljøet til ukentlige turer.

Siden vi er en barnehage som ligger litt utpå "landet" er hester, høner og sauer et dagligdags syn for barna.

Vi har fantastiske turmuligheter rett utenfor døra. Vi har en stor uteplass med egen grillhytte og fotballbane. Vi reiser også en del mot Lierbyen og Sylling for å benytte oss av de mulighetene vi kan oppsøke der.

 

 

  

1.  Vårt verdigrunnlag

 

Den pedagogiske planen er utarbeidet på bakgrunn av Lov om barnehager, rammeplan og kvalitetsplan for barnehager i Lier (Lek, læring og livsmestring)

Vår plan bygger også på mange års erfaring fra barnehage, faglig forståelse og kjennskap til og respekt for barn. I Merikroken bygdebarnehage skal vi ha en autoritativ voksenstil. En autoritativ voksenstil innebærer at vi møter barna med en varm, tydelig og grensesettende væremåte. Dette bidrar til å gi barna trygge rammer, forutsigbarhet og rom for medvirkning. Vi har en nysgjerrig tilnærming i møte med barna som gjør at det ofte oppstår refleksjon og undring. Alt vi gjør, våre handlinger, måten vi snakker til hverandre og omgås på er preget av våre verdier og holdninger.

I Merikroken bygdebarnehage ønsker vi å formidle et verdigrunnlag som er samlende og helhetlig.

Barnehagens verdisyn er forankret i Rammeplan for barnehager.

«Barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg, medansvar og representere et miljø som bygger opp om respekt for menneskeverd og retten til å være forskjellige. Menneskelig likeverd, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse og solidaritet er sentrale samfunnsverdier som skal legges til grunn for omsorg, danning, lek og læring R-11» 

 

2.  Overganger

 

Gjennom barnehagetiden møter barna flere overganger. Det er overgangen mellom hjem-barnehage, overgangen mellom avdelinger i barnehagen og overgangen barnehage- skole.

Lier kommune og Merikroken bygdebarnehage har egne planer for disse overgangene. 

 

2.1.        Overgang hjem-barnehage

 

Etter at familien har takket ja til barnehagetilbudet, blir de kontaktet, og har mulighet til å komme på uformelle besøk før oppstart. Vi arrangerer fast: besøksdag, foreldremøte og oppstartssamtale før barnet starter i barnehagen 

Alle barn og foreldre/ foresatte får et velkomstbrev før de starter. Der står det litt om hvordan vi tenker oss en god og myk oppstart i barnehagen.

Det er viktig at både barn og foreldre skal føle seg trygge og ivaretatt. Det er forsket på at å bruke god tid på oppstart og tilvenning i barnehagen, er positivt for trygghet og barnets tilknytning.

Hvert barn får en voksen, som tar imot barnet og følger opp i starten. Når barnet og tilknytningspersonen har dannet en nær relasjon, videreføres dette til de andre voksne.

Hver tilvenning tilpasses hvert enkelt barn.

• Den første dagen er et kort besøk på ca 1-1,5 time, hvor mamma/ pappa er sammen med barnet
• De neste dagene blir gradvis lengre, og vi prøver at mamma/ pappa sier «ha det», og tar seg en tur bort fra barnehagen.

Dette avtales med foreldrene i hver tilvenning

Noen barn bruker lengre tid enn andre på å bli trygge, og alle skal få den tiden de trenger.

 

2.2.        Overgang mellom avdelinger

 

• Vi er en liten barnehage, og bruker mye av de samme rommene, uavhengig hvilken gruppe man hører til. Derfor oppleves overgangen fra liten til ny avdeling for de fleste barna som trygg, og skaper lite utfordring.
• Vi prøver hvert år at en ansatt som har jobbet med barna på småbarnsavdelingen, blir med de over til ny avdeling

 

2.3.        Overgang barnehage-skole

 

Det å begynne på skolen, er noe de fleste barn gleder seg til lenge. Det er viktig med et nært samarbeid med skolen for å gjøre overgangen barnehage/skole til en god opplevelse for barna. Det er laget egen plan for hvordan denne overgangen skal foregå i samarbeid med skolene. I korte trekk ser den slik ut:

• Barnehagen starter med førskolegruppe fra høsten av året før skolestart. Pedagogisk leder samler barna en gang i uken i ca.1 ½ time, og driver med skoleforberedende aktiviteter. Disse aktivitetene bygger på et samarbeid mellom barnehage og skole. Vi har fokus på hva skolen ser er nyttig at barna øver på før skolestart.
• Det siste året før skolestart legger vi vekt på at barna skal bli litt bedre kjent med skolen og utemiljøet rundt skolen de skal starte på.
• Høsten før skolestart er det innskrivning på skolen. Foreldre har selv ansvar for dette, og mottar informasjon fra skolen ang. innskrivningen.
• På våren blir det arrangert besøksdag på skolen, hvor foreldre er med sitt barn. Barnehagen arrangerer ekstra besøksdager når vi mener at enkelt barn trenger flere besøk for å bli trygg. Barna blir kjent med skolen, de andre barna og med de voksne som skal være i klasserommet og SFO. Det gir en større trygghet når høsten kommer og barna skal begynne på skolen.

 

3.  Fagområdene

Rammeplanen beskriver sju fagområder som er med å sikre den pedagogiske kvaliteten i barnehagen. I Merikroken bygdebarnehage har vi et bevisst forhold til disse fagområdene, og jobber for at alle fagområdene skal bli møtt. Fagområdene opptrer sjelden separat, men samtidig i ulike aktiviteter, temaarbeid og hverdagssituasjoner. Under hvert fagområde har vi laget en progresjonsplan som er inndelt i punkter for hvert alderstrinn, etter hva vi mener barna skal få oppleve, erfare, utvikle og mestre.

  

3.1.        Kommunikasjon, språk og tekst

 

Språk er et kommunikasjonsmiddel som redskap for tenkning, og som et uttrykk for tanker og følelser. Kommunikasjon er avgjørende for den intellektuelle, emosjonelle og sosiale utviklingen. Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Tekst omfatter både muntlige og skriftlige fortellinger, dikt, regler og sanger.

1-2 år	3-4 år	5-6 år
Barn skal oppleve glede ved at språket blir tullet og tøyset med Barn skal utvikle enkel begrepsforståelse Barn skal reagere på navnet sitt, og kjenne igjen navn på barn og voksne på sin avdeling Barn skal ved 1 års alder si enkelt ord Barn skal ved 2 års alder klare å si 2- 3 ords setninger Barn skal ha begynnende interesse for bøker Barn skal kunne ta del i kjente barnesanger (verbalt/nonverbalt) Barn skal vise interesse for lyder og rytme i språket	Barn skal utvikle begrepsforståelse Barn skal begynne å bruke overbegreper Barn skal kunne bruke personlig pronomen Barn skal kunne 3-4 ords setninger Barna skal bruke språket for å skape gode relasjoner Barna skal ha kjennskap til ulike typer bøker både skjønnlitteratur og fakta Barn skal selv begynne å bruke rim og regler Barn skal klare å fortelle noe som har skjedd i fortid Barn skal klare å bruke språket relevant til situasjonen	Barn skal ha et variert ordforråd og bruke språket til å utrykke seg. Barn skal kunne bruke 4-5 ords setninger Barn skal bruke språket sitt til å løse konflikter Barn skal kunne gjenfortelle opplevelser og historier Barn skal kunne «dikte» historier og vite at de er oppdiktet Barn skal kunne følge med i bøker uten bilder Barn skal kunne lytte når andre snakker Barn skal kunne forstå humor i språket Barn skal kunne vise interesse for lekeskriving Barn skal kunne lytte ut lyder av ord

 

3.1.1.  Hvordan arbeider vi med kommunikasjon, språk og tekst?

 

ü  Språket brukes aktivt som et kommunikasjonsverktøy

ü  Språket brukes i aktivt i alle rutinesituasjoner

ü  Barna blir møtt med undring som gir grunnlag for refleksjon

ü  Barna blir møtt på følelser og får bekreftelse på disse, og lærer seg å sette ord på hva de føler

ü  Barna får utviklet sine begreper gjennom lek, erfaringer og systematisk jobbing

ü  Barna deltar i faste samlinger hvor vi har fokus på språk

ü  Språket brukes i aktivt i alle rutinesituasjoner

 

3.2.        Kropp, bevegelse, mat og helse

 

Allerede fra tidlig alder dannes vaner og handlingsmønstre. God vaner som dannes i tidlige barneår, kan vare livet ut. Barnehagen skal legge til rette for at alle barn kan oppleve bevegelsesglede, matglede og matkultur, mentalt og sosialt velvære og fysisk og psykisk helse. Barn skal få en positiv selvoppfattelse gjennom kroppslig mestring, ved å skaffe seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer.

1-2 år	3-4 år	5-6 år
Barn skal øve på å krabbe, gå, løpe og hoppe Barn skal trene på å trille stor og liten ball, og sparke ball Barn skal øve på å krype, rulle og klatre Barn skal øve på å kle av seg enkle plagg Barn skal kunne gjenkjenne ulike kroppsdeler Barn skal kunne tegne ved å holde i fargeblyanten Barn skal øve seg på å pusle Barn skal trene på å drikke av kopp og spise litt selv Barn skal ha et variert og sunt kosthold	Barn skal øve på å bevege seg i ulent terreng Barn skal kunne ta imot og sparke stor ball Barn skal kunne hoppe med samlede bein Barn skal ha en begynnende på og av kledning Barna skal trene på å bruke finmotorikken Barn skal kunne pusle enkle puslespill Barn skal kunne ulike kroppsdeler Barn skal ha et sunt og variert kosthold Barn skal trene på å smøre maten sin selv	Barn skal kunne løpe i ulent terreng Barn skal kunne hinke, stå på et bein og balansere Barn skal kunne kaste og ta imot ball Barn skal trene på motoriske ferdigheter Barn skal trene på å pusle puslespill med minst 20 brikker Barn skal kunne kle på og av seg selv Barn skal ha riktig blyantgrep og trene på å fargelegge innenfor streker Barn skal trene på å klippe etter streker Barn skal ha et sunt og godt kosthold

 

3.2.1 Hvordan arbeider vi med kropp, bevegelse, mat og helse?

ü  Barnehagen er med i «sunne og aktive liunger», og tilbyr et variert og sunt kosthold hver dag ut ifra helsedirektoratets kostholdsråd

ü  Barnehagedagen består av en god balanse mellom fysisk aktivitet og hvile – både inne og ute

ü  Barnehagen jobber kontinuerlig med å utvikle barnas finmotorikk, ved f.eks pusle, perle og klippe

ü  Barnehagen er gode rutiner for håndvask og hygiene

ü  Tid i gymsal på Oddevall skole.

 

 

3.3.        Kunst, kultur og kreativitet

I barnehagen skal barna få estetiske erfaringer med kunst og kultur i ulike former og organisert på måter som gir barna anledning til utforskning, fordypning og progresjon. Barna skal støttes i å være aktive og skape egne kunstneriske og kulturelle uttrykk.

 

1-2 år	3-4 år	5-6 år
Barn skal bli kjent med bevegelsessanger og instrumenter Barn skal ha sanseopplevelser Barn blir kjent med ulike formingsmaterieller og teknikker Barn skal introduseres for dramatisering Barna skal bli kjent med barnehagens tradisjoner	Barn skal lytte til og danse til musikk Barn skal lære seg å bruke instrumenter Barn skal lære seg enkle sangleker Barn skal bli kjent med ulike formingsaktiviteter Barn skal få utfordret skapergleden sin Barn skal lære seg grunnfargene Barn skal være med å dramatisere	Barn skal introduseres for ulike typer musikk Barn skal selv lære seg å blande farger Barn skal få kjennskap til ulike materialer og teknikker Barn skal få stimulert sine kreative tanker Barn skal kunne gjenfortelle eventyr gjennom dramatisering

 

3.3.1 Hvordan arbeider vi med kunst, kultur og kreativitet?

 

ü  Utkledningstøy er tilgjengelig, og barna kan ikle seg ulike roller

ü  Barna møter sang og musikk gjennom samlinger og ellers gjennom dagen

ü  Barna møter forskjellige former for materiell som de kan skape ulike uttrykk

ü  Barn blir presentert for og får selv delta aktivt i dramatisering

ü  Barna deltar i tradisjonelle aktiviteter knyttet til tradisjoner og høytider

 

 

3.4.        Natur, miljø og teknologi

 

Barnehagen skal gi barna et mangfold av naturopplevelser, som gir et grunnlag for å bli glade i naturen, og et ønske om å respektere og verne om den.

Barnehagen skal gi barna erfaring med bruk av teknologi.

 

1-2 år	3-4 år	5-6 år
Barn skal oppleve glede ved å være ute Barn skal få erfaring med naturens fenomener Barn skal introduseres for planter og dyr Barn skal presenteres for hvor enkelte råvarer kommer fra Barn skal introduseres for ulike tekniske hjelpemidler i barnehagen	Barn skal lære om dyr, fisker, fugler, innsekter og planter Barn skal lære hvordan vi tar vare på naturen Barn skal få forske og undre seg på naturens fenomener Barn skal få kjennskap til hvor enkelte råvarer kommer fra Barn skal få kjennskap til ulike tekniske hjelpemidler i barnehagen	Barn skal lære om dyr, fisker, fugler, innsekter og planter Barn skal lære å ta vare på naturen Barn skal få oppdage, forske og undre seg på naturens fenomener Barn skal få kjennskap til hvor enkelte råvarer kommer fra Barn skal få kjennskap til kildesortering Barn skal få være med å bruke ulike tekniske hjelpemidler i barnehagen

 

 

3.4.1.  Hvordan arbeider vi med natur, miljø og teknologi?

 

ü  Barna er i ute i barnehagen hver dag og opplever hvordan årstidene skifter

ü  Barna får førstehåndserfaring med naturen, materialer og variert uteområdet i barnehagen

ü  Barna samler naturmateriale og bruker disse i leken

ü  Barna får være med å stelle i grønnsakshagen; plante, vanne og høste inn

ü  Barna får besøke bondegård, og får forståelse for hvor deler av maten vår kommer fra

ü  Barna hjelper til å sortere søppel

ü  Barna får være med å bruke tekniske hjelpemidler som ipad.

 

 

 

3.5.        Etikk, religion og filosofi

 

Barnehagen skal gi barna kjennskap til fortellinger, tradisjoner, verdier og høytider i ulike religioner og livssyn. Gi barna forståelse for andre menneskers levesett og respektere forskjeller. Lære barna til selv å forme spørsmål, lytte til andre, reflektere og finne svar.

 

1-2 år	3-4 år	5-6 år
Barn skal introduseres for hva som er rett og galt Barn skal lære å omgås andre barn på en positiv måte Barn skal få undre seg sammen med voksne Barn skal være med på en enkel markering av høytidene	Barn skal erfare hva som er rett og galt Barn skal lære å være positive mot hverandre Barn skal lære å håndtere konfliktsituasjoner Barn skal få kjennskap til at mennesker er forskjellige Barn skal undre seg sammen med barn og voksne Barn skal være med på markering av høytidene	Barn skal vite hva som er rett og galt Barn skal kunne være positive mot hverandre Barn skal lære å håndtere konfliktsituasjoner Barn skal lære at mennesker er forskjellige Barn skal undre seg Barn skal få kjennskap til ulike markeringer av høytider gjennom året

 

 

3.5.1.  Hvordan arbeider vi med etikk, religion og filosofi?

 

ü  Personalet er bevisst sitt yrkesetiske ansvar .

ü  Kjennskap og innblikk i høytider i ulike religioner representert i barnehagen.

ü  Personalet jobber for likeverd, respekt og forståelse for ulikheter.

ü  Voksne som gir rom for og tid til filosoferende samtaler og spørsmål.

 

 

3.6.        Nærmiljø og samfunn

 

Barnehagen skal gjennom utforskning, opplevelser og erfaringer bidra til å gjøre barna kjent med og skape tilhørighet til eget nærmiljø, samfunnet og verden.

1-2 år	3-4 år	5-6 år
Barn skal oppleve barnehagen som et lite samfunn i seg selv Barn skal oppleve at nærmiljøet inviteres inn i barnehagens eget samfunn (for eksempel besteforeldredag og sommerfest) Barn skal gå tur i nærmiljøet Barn er på gårdsbesøk Barn skal introduseres for andre kulturer	Barna skal oppleve barnehagen som et lite samfunn i seg selv Barn skal oppleve at nærmiljøet inviteres inn i barnehagens eget samfunn (for eksempel besteforeldredag og sommerfest) Barn skal gå tur i nærmiljøet ukentlig Barn kan benytte gymsal på en skole i nærmiljøet Barn skal på gårdsbesøk Barn skal introduseres for nødetatene Barn skal introduseres for ulike kulturer	Barn skal oppleve barnehagen som et lite samfunn i seg selv Barn skal oppleve at nærmiljøet inviteres inn i barnehagens eget samfunn (for eksempel besteforeldredag og sommerfest) Barn bruker nærmiljøet ofte. Barn skal benytte gymsal på en skole i nærmiljøet Barn skal på gårdsbesøk Førskolebarna skal oppleve kulturelle innslag Barn skal besøke biblioteket og butikker i Lierbyen Førskolebarna skal besøke brannstasjon

 

 

 

3.6.1.  Hvordan arbeider vi med nærmiljø og samfunn?

 

ü  Personalet møter barna med respekt

ü  Personalet bygger opp et godt miljø på avdelingene der alle barn blir like godt ivaretatt

ü  Barn lærer å ta vare på hverandre, uttrykke sine meninger, ta hensyn til hverandre og fungere i et fellesskap

ü  Barn lærer å ha tillitt og tiltro til andre mennesker

 

 

3.7.         Antall, rom og form

 

Barnehagen skal sammen med barna oppdage, utforske og forstå sammenhenger i naturen, samfunnet og universet. Hjelpe barna til å utforske og oppdage matematikk i dagliglivet, i teknologi, natur, kunst og kultur, og selv være kreative og skapende.

 

1-2 år	3-4 år	5-6 år
Barn skal telles for og med Barn skal introduseres for enkle preposisjoner Barn skal presenteres for ulike former i hverdagen Barn skal være med å rydde og sortere	Barn skal øve seg på å telle til 10 Barn skal introduseres for mengdebegrepet Barn skal bli kjent med enkle preposisjoner Barn skal bli kjent med ulike størrelser, former og mønstre Barn skal være med å sortere i kategorier	Barn skal trene på mengdebegrepet Barn skal kunne gjenkjenne tallene fra 1-9 Barn skal ha kjennskap til enkle matematiske begreper Barn skal trene på preposisjonene Barn skal trene på navn på ulike geometriske figurer Barn skal kunne sortere ting i kategorier

 

  

3.7.1.  Hvordan arbeider vi med antall, rom og form?

 

ü  Barnas leker er sortert i kasser og barna må sortere når de skal rydde

ü  Barna forsker og undrer seg gjennom leken.

ü  Barna får delta på dagligdagse gjøremål som pådekking, rydding osv.

ü  Barn blir tilbudt ulikt lekemateriell i leken

ü  Lek og regler med tall, mengder, antall, klassifiseringer og sortering

ü  Voksne konkretiserer og bruker begreper i hverdagen.

 

 

3.8.        Barns medvirkning

 

«Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barns synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.» (BHG.loven $ 3. Barn rett til medvirkning)

 

Barns medvirkning er nedfelt gjennom FNs barnekonvensjon og i lov om barnehager. Medvirkning rommer mer enn medbestemmelse. Begrepet kan forstås som å gjøre noe sammen. En måte å oppfatte barns rett til medvirkning, er å si at hvert barn har rett til å erfare at deres stemme blir tatt på alvor og har påvirkning i felleskapet. Vi må alltid vurdere hva som er barnets beste i alle handlinger vi voksne i barnehagen gjør.

Vi som jobber i barnehagen, skal være lydhøre og se mulighet for at barna skal få medbestemmelse. Personalet må bli kjent med og observere barna, og tilrettelegge for medvirkning ut ifra barnas alder og modenhet. Det er viktig at barna opplever tydelige og ansvarsfulle voksne som tar hensyn til hele gruppen med barn.

 

 

1-2 år	3-4 år	5-6 år
Viser med nonverbal kommunikasjon hva de vil/ ikke vil Velger mellom tilgjengelige leker Velger hvem de vil leke med (i hovedsak 2-åringene som har begynnende samlek) Velger pålegg ut ifra bilder Velger sanger i samlingsstund 2 åringene har mulighet til å velge innhold i lekegrupper	Kommuniserer hva de vil/ ikke vil Velger mellom forskjellige tilgjengelige leker Velger hvem de vil leke med Velger pålegg Velger sang/bok i samlingsstund Velger aktivitet Velger turdestinasjon	Kommuniserer hva de vil/ikke vil Velger mellom alle tilgjengelige leker Velger hvem de vil leke med Velger pålegg Velger innhold i samlingsstund Velger aktivitet i gym Deltar i samtaler der aktiviteter evalueres Velger turdestinasjon

 

3.8.1. Hvordan arbeider personalet med barns medvirkning?

 

ü  Personalet må være lydhøre og sensitive overfor barnas språklige, kroppslige og følelsesmessige uttrykk

ü  Å medvirke er ikke det samme som å bestemme over egen hverdag. Derfor krever det tydelige voksne som må hjelpe barna til å sette seg inn i andres situasjon, og lære de til å ta hensyn til alle i barnegruppen

ü  Å medvirke betyr at det skal spille en rolle at du er der, og din mening skal ha en betydning. Å medvirke handler om både å gi og ta.

ü  Personalet i barnehagen har ansvar for å bygge gode relasjoner med barna. Dette krever også at det er god kommunikasjon mellom personalet og foreldre

 

4.  Lek som læringsarena

 

Leken har en egenverdi for barnet. Leken er en stor del av barnas hverdag. Lek er frivillig aktivitet hvor barn lærer av barn og voksne. Leken stimulerer alle sider ved barns utvikling, og er et sentralt område for læring. Leke opplevelser og lekeerfaringer barna gjør seg er viktig erfaring å ha med seg videre i livet.

I leken kan barnet oppnå økt forståelse for sosiale og emosjonelle problemer, slik at det er lettere å møte slike utfordringer senere i livet.

God lek fører også til at barn utvikler følelsen av tilhørighet og sosial tilknytning.

5.  Sosial kompetanse

 

Barn utvikler sosial kompetanse i samspill med både barn og voksne. Sosial kompetanse er en forutsetning for at barn skal trives og tilegne seg kunnskap. Barn må lære å samhandle positivt med andre. Vi er opptatt av at barna skal føle seg verdifulle i et felleskap og utvikle empati for hverandre. De ansatte veileder og støtter barna i sin sosiale utvikling. Som verktøy bruker vi inkluderende barnehage og skole miljø og «være sammen». Disse oppleggene favner alle aldersgruppene

 

6.  Planlegging, dokumentasjon og vurdering

 

Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes.

• Planleggingen må baseres på kunnskap om barns utvikling og læring individuelt og i gruppe, observasjon, dokumentasjon, refleksjon og systematisk vurdering og på samtaler med barn og foresatte.
• Dokumentasjon av personalets arbeid synliggjør hvordan personalet arbeider for å oppfylle kravene i barnehageloven og rammeplan.

Dokumentasjon av det pedagogiske arbeidet kan gi foreldre, lokalmiljø og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barna opplever, lærer og gjør i barnehagen, og om hvordan barnehagen oppfyller kravene i barnehageloven og rammeplan.

Vi planlegger, vurderer og utvikler det pedagogiske arbeidet på følgene arenaer: Planleggingsdager, avdelingsmøter, ped ledermøter, personalmøter, språknettverk, nettverk for utvikling av sosial og emosjonell kompetanse, styrernettverk og faglig arena for barnehagene.

• Gjennom samtaler med barn får personalet i barnehagen en forståelse av hvordan barn opplever sin hverdag i barnehagen. Dette hensyn tas i evalueringsarbeidet. Hvert annet år gjennomføres det brukerundersøkelser i kommunens barnehager. Disse undersøkelsene brukes systematisk i vurderingsarbeidet.

 

7.  Samarbeid med foreldre og foresatte

 

Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling» (barnehageloven 1. formål, 1 ledd)

Foreldre og foresatte er de viktigste i barnas liv, og har god kunnskap om sine barn. I Merikroken bygdebarnehage skal samarbeid mellom hjem-barnehage bygge på gjensidig åpenhet og tillitt.

Alle ansatte har taushetsplikt, men også opplysningsplikt i forhold til barnevernstjenesten. I kraft av at vi er en barnehage må foreldre og ansatte forholde seg til at vi har et samfunnsmandat og et verdigrunnlag som det er personalets oppgave å forvalte.

 

• I Merikroken blir foreldrene møtt av positive og imøtekomne voksne
• Vi vektlegger den daglige kontakten i hente og bringe situasjonene. Vi ønsker den skal preges av høy kvalitet.
• Gjennom god kommunikasjon forventer barnehagen at foreldrene leser informasjonen de får fra barnehagen og følger opp den.
• Dersom det er noe spesielt vi trenger å snakke om som gjelder barnet, ønsker vi at det blir gjort uten barnets påhør.
• Barnehagen tilbyr inntil to foreldresamtaler i året og flere om behovet er der.
• I Merikroken bruker vi Kidplan som digital kommunikasjonsplattform med foreldrene.
• Barnehagen gjennomfører flere foreldrearrangement i løpet av året:
• Barnehagen gjennomfører to foreldremøter i løpet av barnehageåret.
• Samarbeidsutvalget (3 representanter) blir valgt på årsmøtet. Su har som oppgave å være et rådgivende, kontaktskapende og samordnet organ. Su skal sikre samarbeid mellom barnas hjem og barnehage.

 

7.1 Samarbeid med andre

 

Vi har ulike samarbeidsinstanser som vi har kontakt med ved behov: PPT, barnevernet, helsestasjon, kommunen og ulike typer skoler i nærområdet. 

 

8.  Satsningsområder

 

Barnehagen er gjennom barnehageloven forpliktet til å sørge for at alle barn får en trygg og god barnehagehverdag. Å bidra til at alle barn som går i barnehage, får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek, er fundamentalt. 

 

8.1 Inkluderende barnehage og skole/ inkluderende barnehagemiljø.

 

Som en del av dette arbeidet søkte vi i Merikroken bygdebarnehage om deltakelse i et nasjonalt prosjekt i regi Utdanningsdirektoratet som heter "Inkluderende barnehage- og skolemiljø". Som vi fikk være med i. Prosjektet går over 2 år og ledes lokalt av administrasjonen i Lier kommune. Det er en videreføring av prosjektet «være sammen» som barnehagen har vært en del av gjennom flere år. Arbeidet med Inkluderende barnehage- og skolemiljø bygger på en praksistrekant hvor vi skal jobbe i alle feltene, men mest av alt der flaten er størst - når det gjelder å fremme trygt og godt miljø for barn og voksne i vår barnehagen. 

Vi ble også med i et lignende prosjekt som heter inkluderende barnehagemiljø. Begge prosjektene går i hverandre og gir oss god og bred kunnskap. Målet med prosjektet inkluderende barnehagemiljø er å videreutvikle barnehagenes egen praksis innen temaene: barnehagemiljø og krenkelser.

Barnehagens ansatte deltar på nasjonale fagdager og regionale samlinger med forelesere og gruppearbeid for kontinuerlig å øke kompetansen innen dette feltet. 

Mellom samlingene jobber vi i barnehagen med aktuelle problemstillinger. I tillegg er vi med i et lærende nettverk som ledes av kommunen i samarbeid med USN. I nettverket har vi erfaringsutveksling, refleksjoner og faglig utvikling.

 Disse prosjektene er til støtte for vår barnehage. Vi ønsker å bruke vår kompetanse til å fremme godt og trygt barnehagemiljø for barna i Merikroken bygdebarnehage da forskning viser at krenkelser og mobbing kan starte allerede i barnehagealder.

 

Å møte individets behov for omsorg, trygghet, tilhørighet og anerkjennelse og sikre at barna får ta del i og medvirke i fellesskapet, er viktige verdier som skal gjenspeiles i barnehagen og som er den del av den grunnleggende jobben vi gjør i barnehagen. I hverdagen jobber vi hele tiden med trygghet og gode relasjoner for å skape trygghet, glede og trivsel i barnehagen. 

 

8.2 Barns beste vurdering

Lov om barnehager § 3 Nytt 4. ledd: Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. I alle handlinger og avgjørelser som gjelder barn i barnehagen, skal hva som er best for barnet, være et grunnleggende hensyn. Ofte omtalt som barnets beste vurderinger.

Barnets beste vurderinger er et viktig prinsipp i FNs barnekonvensjon, som videre er forankret i Norsk grunnlov, barnehageloven og rammeplanen. Der et prinsipp som skal sikre at barns interesser løftes frem og vektlegges når det tas stilling til spørsmål som har betydning for dem. Dette er en sterk forpliktelse for de ansatte å jobbe etter. En barns beste vurdering er ikke en «synsing», men en faglig vurdering basert på informasjon fra barnet selv, fra barnets foreldre, forskning/teoretisk kunnskap, praksiskunnskap og regelverk.

I barnehagehverdagen betyr det å vurdere barns beste å gjøre noen vurderinger i alle ledd – f.eks.:

•           Helt grunnleggende setter vi av god tid til lek som er den dominante aktiviteten i barnehagealder. Men, dagen skal likevel organiseres uansett om det er frilek eller organisert lek. Når vi gjør det, må vi også vurdere om den organiseringen vi har valgt er barns beste eller ikke – for eksempelvurdering av hvor mange og nødvendige eller unødvendige brudd man har i barnas leketid.
•          Når man lager smågrupper eller bestemmer bordplasseringer, skal det alltid gjøre barns beste vurdering av hvem som skal være i gruppe og hvem som bør sitte ved siden av hverandre. Når vi planlegger tema eller aktiviteter på avdeling, må det velges innhold og arbeidsmåter som appellerer til barna.

Barns beste vurdering skal gjøres av alle ansatte. Det skal skje i alle handlinger og avgjørelser vi tar i barnehagen.

I alle handlinger skal vi tenke på hva som er det beste for barnet og det må være et grunnleggende hensyn vi alltid må ta. Barns beste vurderinger og målet med det er at det til enhver tid skal ligge i ryggmargen til alle ansatte. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet. Det understrekes at «barns beste prinsippet» knyttes til holdninger som ikke er statiske, men som hele tiden forandres opp mot enkeltbarn og opp mot andre hensyn.

 

9.   «Sunne og aktive liunger» 

 

Merikroken bygdebarnehage er deltakende i modellen Sunne og aktive liunger i Lier kommune. Det er en modell for livsmestring med fokus på fysisk aktivitet, gode matvaner og trivsel i barnehage og skole. Målet er at barna i lierbarnehagen har holdninger, kunnskaper og ferdigheter som setter dem i stand til å ta fremtidige gode helsevalg. De er fysisk aktive, har sunne matvaner og bidrar til et samfunn preget av livsmestring og god helse.

I vår barnehage er alle barnehagebarna ute hver dag og opplever gleden med årstidene på kroppen. De beveger seg på ulikt underlag, langs gangvei og i ulent terreng i skog og mark. Barnehagene tilrettelegger for ukentlige turdager og planlagt fysisk aktivitet og barna får varierte og lystbetonte fysiske utfordringer tilpasset eget nivå. 

 

Aktive barn er glade barn.

Sammen med fysisk aktivitet er sunne, gode matvaner viktig for barn i utvikling. I Merikroken bygdebarnehage får barna servert alle måltidene utenom frokost. Vi tilbyr et næringsrikt og variert kosthold med utgangspunktet i de nasjonale retningslinjene. Grønnsaker og frukt blir barna servert gjennom dagen.

                                           

 Årsplan godkjent av Su 21.01 2021